Såpens historie

I dag er det vanskelig å tenke seg til et liv uten såpe. Vi kan trygt si at såpen følger mennesket fra vugge til grav. Såpens selvfølgelighet har en lang og broket historie, og det trengs kulturhistorisk viten for å forstå dens lange vandring.

Mange sikre opplysninger finnes, men det blir likevel mange antakelser med i såpens eldre historie. Siden vann er helt livsnødvendig levde urmennesket nær vann, og erfarte naturlig nok noe om vannets rengjørende egenskaper – i det minste at det fjernet smuss og skitt fra hendene, men ingen vet når såpe første gang ble kokt og solgt – eller brukt som byttemiddel ved handel.

Hva er så den opprinnelige såpe? Jo, i korte trekk er det fettsyrens natriumsalter og kaliumsalter. Av de første får man de faste såpene, og av kaliumsaltene de bløte (grønnsåpe). Disse saltene får man når fett av forskjellig art kokes med lut. Lut fikk man av aske etter vedbrenning, eller av soda. De første spede tilløp til såpelaging er funnet i de gamle kultursentrene rundt Middelhavet der soda fantes i naturlige forekomster enkelte steder. Dyre- og plantefett hadde folk der også god tilgang til.

Ved utgravingene av oltidens Babylon fant man ut at en form for såpelaging faktisk hadde vært kjent allerede 2800 år f.Kr. Bevisene skal finnes i at inskripsjoner på kar sier at fett ble kokt med lut. Det som det ikke sies noe om er hva dette ble brukt til. Det er kjent at materialet som fremkom ble benyttet ved hårpleie. Den «såpen» som ble funnet i Pompeis ruiner, hevdes å være jord som valkerne brukte til tøyrengjøring.

I Det Gamle Testamente finnes såpe nevnt flere ganger. I Jeremias bok står det: «om du vasker deg i lut og ødsler med såpe ser jeg likevel din skitne skyld». Dette er lite trolig såpe slik vi kjenner den i dag, men derimot aske fra naturtre og vegetabilsk aske, eller den naturlige soda, som ble funnet i Nildalen i Egypt. Videre er det skrevet at da Moses kom ned fra fjellet ga han isralittene detaljerte lover som også gikk på renslighet, relatert så vel til helse som til religiøs renselse. Ifølge bibelske opptegnelser antar man at isralittene kjente til at blandingen av aske og olje ga en form for hårgele.

Man tror at fønikerne laget såpe minst 600 år f.Kr. og brukte det som byttemiddel i handel med gallerne. Deretter spredde kunnskapen seg nordover til Tyskland, vestover til Spanien og østover til Italia.

Det er funnet at romerne, som jo var kjent for å være et renslig folkeferd, brukte såpe til tøyfarging men ikke til selve tøyvasken. Vasking av tøyet ble utført av de aller fattigste – som var kjent for skureferdighetene sine. Da det gikk framover med den romerske sivilisasjonen ble bading svært populært. De første av de berømte romerske badene, med vann fra akveduktene, ble bygget rundt 312 f.kr. For romerne var varme bad ensbetydene med vasking. Rengjøringen bestod i å slå kroppen med ris eller skrape den med en skrape.

De tidlige grekere badet av estetiske grunner, men brukte ikke såpe. I stedet renset de kroppen med leire, sand, pimpstein og aske. Så salvet de seg med olje, for deretter å skrape vekk olje og smuss med en spesiell redskap. Det sies at det hendte at de også blandet aske og olje.

Navnet såpe stammer ifølge en romersk legende fra Mount Sapo, et fjell som var offerplass for dyr. Den blanding som ble dannet av smeltet dyrefett og aske, etter brent tremateriale, ble vasket nedover fjellsiden av regnet mot bredden av Tiberen. Kvinnene fant ut at når miksen ble blandet med vann så ble tøyvasken ren med langt mindre jobbing enn ved vask kun i elvestrømmen.

Etter Romerrikets fall i 467 e.Kr. skjedde det et forfall i så vel badevaner som renslighet generelt, og framover ble det nå en uhyggelig urenslig tid i Europa. Det gikk pester – i særdelshet nevnes Svartedauen i det 14. århundre. Og i flere århundrer ble sjelens renhet framholdt som langt viktigere enn legemets. Belkjent er også bruk av pudder som skjulte mang en skitten fasade. Vi må helt fram til det 17. århundre før renslighet med bading igjen ble vanlig i Europa.

Kilde: Lilleborg

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s